Nest etter gull, sølv og kopper er tinn det lengst kjente og benyttede metallet. Produkter av tinn kan spores helt tilbake til Egypterne ca. 3000 år før Kristi fødsel.
Senere kan vi finne tinnhåndverket hos så vel inkaene, aztekerne, grekere og romere. Tinn ble senere populært i Nord-Europa. Under Romertiden ble tinn smeltet og støpt fra gruver i Cornwall, England, og sammen med kopper og bly var tinn et av Englands største eksportartikler på den tid.
I moderne tid forbinder vi i Norge tinn spesielt benyttet i hermetikkindustrien.

I dag produseres det meste av tinn i Fjerne Østen, Kina, Sør-Amerika og England. Tinn er et relativt sjeldent metall, og av de alminnelige brukte metaller i dagens husholdninger, er tinn det mest kostbare.

Dagens tinnprodukter består som regel av en legering med 90-95 % av grunnstoffet Tinn (Sn), samt en resterende tilsetning av grunnstoffene Antimon (Sb) og Kopper (Cu). Dette for at tinnet skal oppnå den nødvendige fasthet og styrke. I tidligere år benyttet man seg også av noe blytilsetting, men av helsemessige årsaker er dette nå fjernet fra dagens tinnprodukter.

Tinn har et smeltepunkt på 232`C. Dersom tinnet blir utsatt for varme over tid, kan det smelte.

Det finnes knapt et norsk hjem hvor tinnprodukter ikke har en sentral posisjon, enten som prydgjenstand eller under bruk i festlig lag.